Mange mennesker streber etter ett eller annet, hele livet. De prøver hele tiden å oppnå nye ting, enten det gjelder jobb, hus eller den perfekte kroppen. Omtrent fra vi er født utsettes vi for propaganda, der alle eldre mennesker enn deg selv forteller deg hvor særdeles viktig det er å gå tre år på videregående og deretter 5 år med høyere utdanning, for å bli et verdig menneske. Og skal du oppnå kremen, må du satse på allmennfaglig utdanning..
Personlig tror jeg at et menneske kan føle vel så stor lykke av å jobbe i kassa på lokaldagligvarebutikken. Så vel som for eksempel en sivilingeniør kan føle. Hvem har sagt at høy utdanning utgjør total lykke? Høyere utdanning passer ikke for alle, likevel er det dette vi er vokst opp med til å tro. At vi må streve med en mangeårig utdanning for å lykkes i livet. Og skulle du være så uheldig å få barn før du har oppnådd høyere utdanning, kan du bare vinke hadebra til absolutt alle sjanser i livet ditt. Sies det.
Jeg er så utrolig lei av det. Lei av mennesker som ser ned på medmennesker som ikke har de samme høye karrieremessige ambisjonene, som vedkomne selv har. Lykke kan som kjent ikke måles i hverken penger,suksess eller en perfekt kropp. Positive menneskelige relasjoner og hvordan du er mot andre, tror jeg derimot er en avgjørende faktor for hvordan du har det med deg selv. Bare ta deg litt tid til å tenke deg om når det gjelder akkurat dette. Vi kommer alle en vakker dag til å ende i kista, enten du utelukkende spiser lavkarbo, inntar 5 maccernmenyer om dagen, er sosialklient, eller har en toppjobb i ett eller annet toppselskap.
Så hvorfor ikke nyte livet, gjør det som gjør deg glad? Slutte å strebe etter det uoppnåelige? Selv om det er et velkjent utrykk at "man lever bare en gang" så føler jeg virkelig for å understreke definisjonen av det! Og det er absolutt ikke å telle hver eneste kalori du kan innta. Om det ikke gjør deg ulykkelig, så vil det neppe noen gang gjøre deg lykkelig heller.
