Sitter å blar gjennom gamle bilder, og finner selvfølgelig mange fra den tiden jeg gikk gravid med sønnen min og tiden etter at jeg var blitt mamma for første gang. Det bringer fram så utrolig mange minner!
Noen vonde, men aller mest herlige minner! I svangerskapet synes jeg en del ting var tungt. Jeg var 17 da jeg ble gravid, og helt alene. Aller verst synes jeg det var at jeg ikke kunne dele gledene et svangerskap fører med seg med noen. Når han sparket, når jeg dro på ultralyd og fikk se han, og kanskje aller verst fødselen. I svangerskapet var jeg redd for alt framtiden skulle bringe, at jeg helt alene skulle ha ansvar for et annet lite menneske når jeg egentlig var å regne som et barn selv. De fleste 18 åringer går skole, henger med venner, drikker, fester og gjør normale ting de aller fleste 18 åringer gjør. Jeg gikk rundt med stor kul på magen og skulle snart bli mamma. Lykkelig, redd og spent på en og samme tid.
Nå feirer gutten i mitt liv snart 3 år, som også har vært så heldig å fått en lillesøster på veien! Jeg har stått på og gjort mitt aller beste for de to som betyr hele verden for meg. Tenåringsmamma er ikke synonymt med dårlig mamma! Og det mener jeg virkelig at jeg, og forsåvidt mange andre unge jenter, har bevist. Hele 3 år har gått siden jeg gikk gjennom den tiden av mitt liv som helt klart har vært tyngst, men også helt unik! Mammarollen har gitt meg et verdigere liv på så utrolig mange måter. Jeg kan i motsetning til mange andre med handen på hjertet si at jeg vet hva ekte kjærlighet er, og jeg opplever det hver eneste dag! Jeg lever livet, akkurat som deg, jeg lever det bare på en litt annerledes måte enn andre på min alder.
