Tenkte å skrive et lite innlegg om mammarollen og mine forventninger til det å bli mamma. Jeg var bare 18 år da jeg ble mamma for første gang, alenemamma faktisk..
Hadde jeg visst hva jeg gikk til ,hadde jeg nok ikke tenkt så lett på det. Realiteten slo meg hardt og brutalt da jeg fikk erfaring med hva våkenatter egentlig innebar. Hva det å ha null alenetid betød Hvordan følelsen av å måtte sitte inne mens alle vennene dine er ute og har det morro, kjennes på kroppen. Hvordan det rett og slett er å sette en annen persons behov før dine konstant. Selvfølgelig gjør du alt dette med den største selvfølgelighet og med den største kjærlighet, det er jo faktisk ditt eget barn som du elsker over alt!
Det snakkes alt for lite om de to usle timene med søvn du må klare deg med i løpet av et døgn, til tider... søvn går raskere enn du rekker å blunke fra å være en selvfølge, til å bli en eneste stor luksusgode! Du går fra å være gretten dersom du bare har fått 6 timer søvn på en natt, til å takke gud for at du fikk hele fantastsiske 6 timer søvn på en natt! Jøss, dette må jo ha vært tidenes natt, tenker du mens du fornøyd ser tilbake på de deilige 6 timene med fantastisk søvn.
Så kan vi jo snakke om hvor fantastisk glamorøst mammarollen er! Eller ikke. Jeg blir virkelig skremt av unge jenter som sender meg mails og brev på facebook om jeg anbefaler å bli tenåringsmamma eller ikke. Hva skal man si til sånt? Vanligvis svarer jeg ikke. Men noe vil jeg si..
Dersom du er klar for:
Et smertehelvette uten like. Man kommer vel ikke akkurat utenom at en fødsel er nettop det.
Å stå opp halv 5-halv 6 daglig. God morgen!
Krampe i begge armer etter x-antall timer bæring av babyen på 6 kg! Soving på noe annet enn mamma synes den nemlig er uakseptabelt.
Å ofre deg selv fullstendig for et annet menneske
Å fungere en hel dag med kun 2 timers søvn abrutt av ammepauser
Våkne klissvåt... av morsmelk. Fordi du også denne natten glemte å drege opp ammebhen etter endt amming.
En hverdag fylt til randen av gulp, tiss og bæsj
Bruke dine siste lommepenger på Pampers easy up og Nestle babygrøt
Bruke 2 500 hver mnd på barnehageregninger når gullungen etterhvert vokser til
Glemme shopping til deg selv ( som 17-18 åring har de færreste jobet seg opp til foreldrepenger=ekstremt dårlig økonomi)
Glemme å se på serier og filmer i senga. Babyen som endelig sovnet ligger jo der å sover jo, og du vil ikke vekke den! Dessuten har du ikke tid til sånt lenger... ZzZzZ
Glemme alt som heter planlegging ( du kan selvfølgelig planlegge, men må under enhver omstendighet være klar over at de kan endre seg veldig raskt alt ettersom barnet ditt bestemmer)
Legge barberhøvelen bort for en stund. Det blir rett og slett... mindre viktig. Hello kaktuslegger!
Legge rette - og krølletangen, på hylla permanent. Du vil ikke orke å bruke tid på noe sånt uviktig når du kan bruke dine få dyrebare fri-minutter på noe annet!
At puppene ser mer ut som en kombinasjon av vrengte bukselommer, og pannekaker etter endt gravidtet og amming, enn hva de faktisk en gang så ut som... - vanlige pupper. Ammepupper er faktisk så stygt, at det ikke finnes et eneste bilde av det på google. Men, vi kjører på med et illustrasjonsbilde lagd av ingen andre enn meg selv.
Om du sier ja på samtlige overnevnte punkter, og det frister veldig. Ja, da vil jeg faktisk kunne anbefale deg å bli mamma i ung alder! For dette er ingen overdrivelse, det er kun den sanne hverdagen til de fleste nybakte dødlige mødre, tilogmed Caroline Berg Eriksen opplever noen av overnevnte punkter, noe jeg kan si med sikkerhet uten å en gang lese bloggen hennes. Dersom du som tenåringsjente vil dette fremfor et liv hvor du kun har deg å tenke på, du kan bruke 4 timer eller hele dagen for den saks skyld, på å fikse deg til den kule festen du har gledet deg lenge til, du kan være på festen så lenge du vil fordi du VET du kun våkner med deg selv imorgen og kan sove så lenge det passer DEG. Du kan ta deg en herlig lang glovarm dusj, legge konkrete planer for dagen hvor deg selv er den eneste som kan stoppe dem! Du kan blogge deg halvt ihjel og bruke så mye tid du enn måtte ønske på det, mens du som mammablogger ofte kjemper for å få tid til å få postet ett innlegg pr.dag! Jeg kan jo hvertfall bare snakke for meg selv der.
For som mamma, har jeg lært en essensiell ting. Legg aldri planer og forvent at de skal bli gjennomført! Jeg tar som regel dagen som den kommer. En ting av gangen. Fordi jeg vet at jeg kun får til halvparten av det jeg faktisk ønsker. Som mamma til to barn som krever min fulle og hele oppmerksomhet har jeg ikke sjans til å få gjort alt det jeg egentlig kunne tenke meg å gjort. Jeg ser hver dag på min 2 måneder gamle neglelakk på tærne ,og tenker... imorgen kveld skal jeg fjerne og legge ny! Men saken er, at å lakke tærne rett og slett er mindre viktig i min hverdag. Rett og slett veldig nedprioritert. Står valget mellom å rydde kaoset på kjøkkenet og lakke neglene før jeg stresser for å legge meg for mine få, dyrebare timer med søvn, så sier det vel seg selv hva som blir gjort. Ja, jeg vil faktisk heller ha ryddig kjøkken enn å se fin og flott ut. Selvfølgelig skal man se presentabel ut, det klarer man jo som regel. Men de utallige timene forran speilet med å legge den perfekte sminken, de uteblir... rett og slett.
Som sagt er dette innlegget ment til dere jenter som går med en drøm om å bli mamma. Det å være mamma er ikke bare kosekos og søtt, det er arbeid! Tungt arbeid til tider. Å være mamma kan være beintøft. Når det er sagt er det en stor velsignelse, jeg elsker mine to barn over alt her i verden, og nå som de er her, kunne jeg virkelig ikke sett for meg noe annet enn akkurat den hverdagen jeg lever i. Jeg trives som husmor, jeg trives med å løpe svett rundt å rydde leker som om jeg løpte stafett, i håp om at jeg klarer å se litt gulv før babyen skriker og skal ha sitt. Men det er hva jeg har ønsket og valgt selv. Hvor enn slitsomt det blir, så klarer jeg ikke å gjøre annet enn å elske livet mitt og de to fantastiske barna jeg har skapt!
