Før jeg skriver dette innlegget, vet jeg at jeg kommer til å få utrolig mye hat og hets min vei! Og jeg hadde aldri skrevet dette om jeg ikke hadde visst at jeg taklet det selv.
Dette har jeg sagt og ment i ganske mange år nå! De fleste er vel stolt av sin hjemplass, sant? Vel... jeg direkte S K J E M M E S av min hjemplass. Ikke fordi det er en stygg by eller noe(eller, når jeg tenker meg om, så er det faktisk det også) Men grunnen til at jeg aldri har følt et snev av savn av min hjemby, Alta, er fordi mange mennesker som bor der rett og slett er stygge. Gjennomsyret, og tvers gjennom! Mobbing, hetsing og drittslenging er helt normalt. Det er kult å ta abort, og de fleste fjortisjenter har vært gravide minst 29 ganger. Men ingen av de har barn... eh.
Jeg har selv vokst opp i miljøet der. Og det var til tider utrolig tøft for da lille meg. Jeg endte opp på institusjon og trodde jeg var skikkelig tøffing! Men etterhvert som jeg avvennet meg denne "tøffe" innstillingen jeg hadde fra min hjemplass, så avvennet jeg meg banningen i annenhvert ord, jeg fant ut at det ikke var "livet" å være dritungs hver jævla helg, og jeg fant ut at det er bedre å være anstendig! Anstendig, et ord man kan bruke om langt fra alle i min hjemby.
Jeg er så sinnsykt glad for at jeg kom meg vekk. Langt vekk. Vekk fra bygdesnakk og tull, vekk fra fjotisjenter som kun søker drama, og vekk fra andre mennesker generelt, hvis eneste ønske er å bringe deg ned i gjørma sammen med dem! Jeg takker virkelig gud (selv om jeg nesten ikke finnes kristen), høyere makter, og det som er. Takk for at jeg fikk flytte en annen plass, og virkelig oppleve hvordan mennesker EGENTLIG skal være mot hverandre. For å dra et eksempel. Her hvor vi bor, som er en bygd, i likhet med Alta ( selv om Alta har bystatus, er det definitivt en bygd) Her hilser alle folk på hverandre, uansett om man kjenner hverandre eller ikke. Gjør du det samme i Alta vil vedkomne kun gi deg en blanding mellom skeivt blikk og "hvem faen tror du du er" blikk, og snakke stygt om deg i neste sekund. Fantastisk flott oppførsel, sa du? Jadda. Det er sånn moralen er der oppe. Stappet langt oppi rævva. Og det verste av alt, er at de ikke enser at det er feil.
Min tøffe ungdomstid, og alt jeg måtte gå gjennom, har gjort meg til en tøff og mentalt sterk jente og mor! Jeg tror virkelig jeg kan takle omtrent alt som kommer min vei, noe jeg også har bevist gjennom denne bloggen. Jeg får hele tiden høre fra nære og fjerne at de aldri hadde taklet å få så mye dritt slengt mot seg selv daglig. Vel, vil dere vite sannheten? Jeg tenker ikke engang over det! Jeg leser det, og går videre til neste kommentar. Jeg ler når jeg får latterligheter servert rettet mot meg og mine. Jeg gråter ikke. jeg ler! Ikke fordi det er så sykt morsomt, men fordi det er så latterlig oppførsel fra vedkomne, at det blir morsomt!
Og funny fact? Jeg er sikker på at 90% av drittkommentarene som strømmer inn på denne bloggen, kommer fra nettop min hjemplass. Jeg har turt å stikke meg ut der, og det i ganske stor grad! Det er derfor ikke særlig mange som har sansen for meg der oppe. Nei, for der skal du helst bare blende inn i mengden. Da blir du akkseptert!
Det er nok også mange andre som skulle ønske de kunne leve mitt liv, leve av det du elsker aller mest uten å egentlig bevege deg ut av sofaen engang! Det høres jo nesten ut som en drøm, men det er en realitet for meg, og et fåtall andre jenter her i Norge! En realitet som nok mange av dere drittslengende, dødssjalue fjortisjenter, gjerne skulle ønske var deres.
Haters gonna hate <3