Hei kjære lesere
Må først og fremst beklage for null blogging fra meg. Helgen gikk ikke helt som vi hadde planlagt! Ble rammet av omgangssyken i går, så har brukt hvert ledige øyeblikk snuppa har sovet, til å slappe av selv, noe som jo er helt rett når man er syk. Var helt sinnsykt kvalm i går, men er heldigvis litt bedre i dag. Har klart å stappe i meg fantastiske to brødskiver i løpet av hele helgen. Hurra! Desverre ikke mye som holder seg nede...
Har levd på isbiter og boble-sjokolade + 2 brødskiver denne helgen! Det holder seg i alle fall nede.
Heldigvis har ungene en snill bestemor, så Nathaniel dro på overnatting til henne i går, og kom hjem for ikke så lenge siden. Han hadde kost seg masse der og var som en solstråle når han kom hjem og hadde masse og fortelle meg! Haha <3 Nå ligger de begge å sover luren sin, og våkner nok om ikke så veldig lenge tenker jeg. Grunnen til at N dro til bestemoren sin er at Willem er bortreist i Tyskland med jobben i helgen, noe jeg ikke har hatt veldig lyst til å rope ut om til hele verden, med tanke på en opplevelse jeg hadde for ca nøyaktig ett år siden. Har skrevet litt om denne opplevelsen på bloggen tidligere, men for dere som ikke vet så tenkte jeg å fortelle litt om det nå...
Ei venninne ( les. veldig nær venninne, "bestevenninne") bestemte seg for å sende to tunge og voldelige rusmisbrukere på døren min helt ut av det blå, vel vitende om at jeg var gravid på den tiden. De to mennene, rusmisbrukerne, tok meg ned i bakken og prøvde å stjele ting inne i leiligheten min, bla. annet pc og kamera (de fikk med seg kameraet mitt) . Nathaniel var heldigvis hos mamma på det tidspunktet(noe denne venninnen ikke visste noe om, var helt tilfeldig at han ikke var tilstede, og takk gud for at han ikke var det!!) Jeg pratet med mamma på telefon i det jeg åpnet døren for de midt på lyse dagen og de brøyt seg forbi meg og tok seg inn i leiligheten min. Mamma hørte meg jo hyle og gråte hysterisk og jeg hylte til henne gjentatte ganger at hun måtte ringe politiet, og hun ringte såklart politiet med en gang, som dukket opp rett etter gutta hadde forlatt min leilighet og kjørt avgårde i en fart. Politiet fikk jo omtrent ingen ting ut av meg da, jeg var i sjokk og det eneste som kom ut av meg var hikst og gråt.
Denne opplevelsen har satt dype spor i meg og gjør meg den dag i dag livredd for å være alene! Jeg har døren låst til envher tid, også midt på lyse dagen selv om vi er hjemme, og åpner ikke for noen før jeg vet hvem det er. Jeg unner virkelig ingen en sånn opplevelse!
Nå skal jeg avslutte dette innlegget her, og så skal jeg starte på middagen om noen få strakser! Må jo ha middag selv om tanken på det meste av mat får meg til å brekke meg. Nathaniel er jo frisk og skal ha middag, han!
Blogges senere